onsdag 26. januar 2011

Livet på vent




Som dere vet er jeg aktiv i kampen for å skaffe flere organdonorer, noe jeg også har skrevet om her på bloggen tidligere. Fikk du ikke med deg det innlegget kan du lese det her .

I dag begynner TV 2 serien "Livet på vent" der vi får møte både leger, pasienter og pårørende ved Transplantasjonsteamet på Rikshospitalet.
Se programmet på TV 2 kl 21.45 og gå inn på nettsiden til Stiftelsen Organdonasjon og registrer deg.
DU kan redde liv!

Ha en fin onsdag alle sammen:-)

Klem, Rosa 

4 kommentarer:

  1. SNUPPIS!!

    Takk for kooooselig hilsen!!
    Her er det forsåvidt uforandret; synet til Helge har riktignok klarnet noe opp, og han kaster ikke opp, men er fortsatt plaget med norovirus (les; rævfoss!!) og tåkesyn. men, kan da ikke klage heller, for det kunne da vært værre! :)

    MEN; neste gang helgen blir tilbragt på isolat på SiV, så krever jeg besøk, altså! ;) Hehe!

    Hvordan går det med deg om dagen? Alt vel?
    Så mange fine innlegg du har hatt her i det siste! Nyydelig! Jeg gleder meg til dokumentaren ikveld!

    Ha en fin kveld, snuppa!

    Klem fra Trine, organdonor!

    SvarSlett
  2. Hei sveis!

    Så fint at du tar opp organdonorsaken. Må nok få fart på meg og registrere meg jeg også! Håper alt står strålende til der over fjorden, her er det bare en lang rekke hektiske dager for tiden. Det er litt sånn "jeg blunket i desember, og plutselig var det sørenmeg snart februar..." I dag har jeg jobbet, trent og ramlet i seng kl ni. Dvs ramlet i seng MED data'n, har nemlig oppdaget at det trådløse nettet funker fint oppover i etasjene :-)

    Ønsker deg en finfin ukeslutt. Klem

    SvarSlett
  3. Så flott at du skriver om organdonasjon. Pappaen min fikk nye lunger for 2,5 år siden og det var den største gaven vi noen gang kunne ønske oss. Fra å ha en pappa som bare hadde kort tid igjen å leve, alltid hadde lungebetennelser, var fullstendig avhengig av O2 og knapt maktet å komme seg ut døra har vi nå en helt frisk bestefar som kan leke, gå på ski, reise og gjøre masse han ikke har kunnet gjøre de siste 10-15 årene.
    I fjor vinter feiret vi 60 årsdagen hans på hyttetur og sto på slalåm sammen, det hadde jeg jo aldri trodd skulle bli mulig... Det er helt fantastisk.

    Så dokumentaren i går og den satte mange følelser i sving. Kjente veldig godt igjen det mannen til Sigrid sa om at i min lykke nå vet jeg at noen andre opplever en stor sorg og det var en veldig mektig følelse.

    Jeg er selvfølgelig donor, blodgiver og benmargsdonor. Det skulle bare mangle om jeg ikke skulle gi noe tilbake når vi har fått så mye.

    Klem fra meg

    SvarSlett
  4. Både jeg og mannen min har donorkort i lommeboken, det har jeg hatt i mange år. Og nærmeste familie er informert om valget jeg har tatt. Men jeg slenger med som spøk at hue mitt er ikke å annbefale, det har aldri vært helt i vater!! ;)
    Har sett tv repotasjene, det er en viktig livsviktig sak!!

    SvarSlett