 |
| Bilde fra weheartit |
I dag blir det et høyst personlig innlegg, so watch out;-)
Ok, frk Rosa har en hjerne som går på overtid om dagen, og hun klarer ikke bestemme seg for hva hun skal gjøre.
Derfor trenger hun DIN hjelp!
Som en del av dere vet er frk Rosa ferdig utdannet denne våren, og har begynt å søke nye jobber.
Nå har hun fått tilbud om Drømmejobben!
Det er bare ett problem: Den ligger i hovedstaden. Og Rosa har ikke lyst til å flytte. Tror hun...
Rosa har nemlig bodd en liten periode i storbyen tidligere, uten stort hell.
Hun elsker leiligheten, vennene, treningen, ja. kort sagt; livet sitt i småbyen. Med unntak av jobben, den elsker hun IKKE.
Rosa har et stort nettverk i småbyen, og frykter hun skal ende opp ensom i storbyen. Selv om hun har lett for å bli kjent og skape kontakter.
Og så var det bosituasjon da: Det er dyyyrt å bo i storbyen. Og hvordan vite hvilket område som er ok å bo i?
Så er Rosa litt "ja takk, begge deler" og tenker:
"Jeg kan jo pendle fra småbyen til storbyen?"
Men da blir det veldig lite fritid...
Rosa har også lurt litt på å leie ut Rosahjemmet for en stund, og leie et sted i storbyen.
Kanskje det er en litt "mykere" start?
Kjære nydelige bloggevenner:
Nå trenger jeg deres hjelp!
Hva hadde DU gjort i min situasjon?
Klem, meget forvirret Rosa
PS: Om noen av dere holder til i/ nær hovedstaden tar Rosa veldig gjerne imot tips om det meste. Kanskje hun kan få seg en fadder blant èn av dere?
*smil*
Nå vet jo ikke jeg hvor Rosahjemmet ligger, men jeg vet at det fort kan ta en time å reise med T-bane/ buss/ trikk fra en side av Oslo til en annen. Så hvis du ikke bor alt for langt fra Oslo og det er greie kollektivtrafikk-forhold ville jeg gått for å pendle. Jeg pendlet ca halvannen time hver vei til og fra studier i seks år, og det gikk overraskende greit. Jeg vennet meg til å sove på toget, og dermed kom jeg uthvilt hjem på ettermiddagene. Lykke til med avgjørelsen!
SvarSlettJeg flyttet fra Stavanger til Oslo for å studere for tre år siden. I utgangspunktet var Oslo den ene byen jeg ikke kunne tenke meg å bo i - ever. Dessverre så var det kun her de hadde utdannelsen jeg ville ha. Så etter å ha surret rundt i noen år (3år faktisk!) uten å finne en annen utdannelse som fristet(og jeg prøvde flere studier men sluttet igjen) så fant jeg ut f*** heller, jeg må jo bare prøve. Nå er jeg snart ferdig med bacheloren, og jeg ELSKER Oslo! Kommer nok til å bli boende her leeenge enda! :)
SvarSlettHvis jeg var deg så ville jeg tatt sjansen! Mitt motto er "Det er bedre å angre på noe en har gjort, enn på noe en aldri gjorde!"
Ditt nettverk i småbyen kommer ikke til å forsvinne selv om du flytter. Og hvis det ikke er så langt fra Oslo så bør det jo være mulig å reise på besøk/få besøk relativt ofte.
Dealen i Oslo er at man ofte må gå litt inn for å bli kjent med byen og menneskene her - men det er absolutt verdt det! :)
Og i verste fall, du kan jo alltids flytte tilbake om du virkelig skulle misstrives i Oslo - men da vet du vertfall med deg selv at du prøøvde! :) Hvis det er snakk om DRØMMEjobben så tror jeg det kommer til å være verdt det. Selv om du skulle ende opp med å ikke trives i Oslo(noe jeg tviler på for dette er den beste byen! ;) ) kan jo kanskje den jobben åpne for nye muligheter andre steder. :)
Dette ble en lang kommentar! hehe. ;) Jeg fant bloggen din på Femme Fatale JUNI2012 Gruppen. Så hvis du flytter til Oslo å skulle trenge en treningspartner er det bare å si ifra ;)