En ny venn?

ENDELIG!
Etter en heller laaang dag på jobb droppet Rosa dagens trening og fant ut at det var myyye lurere å dra frem sin nye venn (?) SYMASKINEN!
Som tenkt, så gjort!
Og frem kom stoff, knapper, stappevatt...



Og så var det bare å sette igang!

Rosa har gru- gledet seg litt til dette, siden hun har fått høre at tålmodighet ikke er hennes sterkeste side. Hvordan skal det da gå med prosjektet "Bli bestevenn med symaskinen på 1- 2- 3"?

Rosa satte på seg brillene, kjente musklene strammet seg og pulsen øke. Kunne hun klare det? Ville hun lykkes?

Tankene var mange, spørsmålene fler. Men etter litt prøving og feiling gikk det riktig så bra, og det skulle vise seg at det faktisk var rent GØY å suse i vei med det som ser ut til å kunne bli en ny venn!

Rosa glemte både tid og sted mens hun tegnet, klippet, strøk, sydde og stappet. Og etter full konsentrasjon i kanskje en time eller så (det er viktig å gjøre det ORDENTLIG), ble hun riktig så stolt og fornøyd med resultatet:

TATA! Et riktig homemade rosa hjerte!

Nå gjenstår kun litt pynting og oppheng, så kan Rosa gratulere seg selv med vel gjennomført debut.

Jeg lovte dere en oppdatering på Kamille -kvelden i går, og det skal dere selvsagt få...

Det er nok en viss sjanse for at mine forhåpninger var LITT vel høye (er det for mye forlangt med boblevann og kanapèer??). Men det ble uansett en koselig liten shoppingrunde med H, og jeg ble både genser og armbånd rikere.

Neste gang jeg skal på noe lignende må jeg nok vurdere medbragt skal det bli noen bobler på meg.

Mulig det vil forårsake et par andre utfordringer, men det er en helt annen historie!

So long, nå roper klesvasken på meg, igjen:-)

Klem, Rosa