søndag 1. september 2013

Et personlig innlegg



Jeg, Frk Trygghetssøkende herself, har sagt opp jobben min. Uten å ha noe nytt å gå til.
Er det idiotisk eller genialt? 
Tøft eller tankeløst?

Jeg har den siste tiden følt at jeg ble mer og mer "borte", at den jeg egentlig er ble skjøvet til side. At jeg måtte være noe annet enn deg jeg er, og fronte meninger og verdier jeg innerst inne ikke kan stå for.
Disse følelsene tok til slutt mer eller mindre over hverdagen, og livet besto nesten utelukkende av vonde tanker, redsel og negativt stress. 
Treningen, som jeg egentlig elsker, ble kraftig nedprioritert, det samme ble mine nærmeste. 
Jeg hadde rett og slett ikke overskudd til noe mer enn å "ta meg sammen" og være "flink pike".

Onsdag tok jeg det endelige valget og fredag sa jeg opp til sjefen. 
Så skummelt, så riktig og så nødvendig!
Jeg har fått UTROLIG mange positive og hyggelige tilbakemeldinger på valget mitt, noe som var ganske uventet, men veldig veldig hyggelig. Det varmer virkelig!

Jeg vet fortsatt ikke hva jeg gjør om en måned, men er fortsatt 110% sikker på at dette var det eneste riktige for meg. Jeg har fått meg selv tilbake, og føler meg ikke lenger fanget i et vondt mørke. Skuldrene er senket, tankene er lyse og fremtiden spennende:-)

Legger ved noen bilder av den lille rampegutten min som jeg er så glad i, nemlig verdens beste Happy <3

Klemmer, Rosa